Et mesterverk av Knut Hamsun

Jeg har lest romanen Sult, som ble gitt ut av en av Norges fremste forfattere noensinne, Knut Hamsun. Boken ble første gang publisert i 1890, og var en av de verkene som gjorde Hamsun til Nobels prisvinner for litteratur, i 1920!

”Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den...”

Sult er en gripende roman som omhandler en fattig, sinnsforvirret og sulten forfatter, som lever i Kristiania på 1800-tallet. Han flytter til storbyen alene og pengeløs, og prøver å livnære seg av å skrive artikler til aviser. Dette viser seg å bli stadig mer utfordrene etter hvert som levekårene til mannen forverrer seg, sammen med vettet. Vi følger personens kamp mot elendigheten gjennom en urovekkende tilgang til hans innerste, sinnssvake tanker. Hovedpersonen forblir navnløs gjennom hele boka, og synsvinkelen er personal (jeg-person).

På den tiden var Kristiania en storby med harde kår og mye fattigdom. Hovedpersonen prøver desperat å holde verdigheten sin oppe ved å innbille seg selv og alle rundt om at det lyser suksess av han. Han lever i fornektelse for situasjonen han er i, ovenfor seg selv og menneskene rundt seg. I begynnelsen av boka da livet enda ikke er så verst, lever han i en rønne av et lite kott, men som han så stolt kaller sitt palass av en leilighet. Jeg-personen velger å stenge den onde realiteten om livet hans ute, og gjennom mange merkelige hallusineringer blir forskjellen mellom virkelighet og fantasi stadig mer slørete.

Romanen ”Sult” regnes delvis som en selvbiografi, på grunn av at Hamsund selv led hungersnød og fattigdom i en periode av ungdoms livet sitt. Han prøvde også å livnære seg som forfatter, akkurat som personen i boken. Sult gjenspeiler på mange måter en mørk del av Knut Hamsuns egen fortid.

Temaet i boken er som tittelen, sult, og de tanker og handlinger sulten bringer med seg. Boken handler også om overlevelse og hvordan fattigdom, elendighet og desperat sult kan påvirke menneskets sinn.

Knut Hamsun skriver på en helt spesiell måte. Det er ganske annerledes fra hva jeg pleier å lese, men jeg forstår jo hvorfor Sult har blitt en av Norges kronjuveler innenfor litteratur. Da jeg først begynte å lese boken hadde jeg ikke mye lyst til å fortsette, men etter hvert ble det mer interessant. Hamsuns skildringer er utrolig bra. Måten han klarer å skildre hva som foregår inne i hodet på en fullstendig sinnsforvirret, gal mann er beundringsverdig.