mandag 24. mai 2010

Engelsk påvirkning på norsk


Dette innlegget skal handle om hvordan engelsk kan påvirke norsk. Språket vårt har alltid gått gjennom store endringer. Dialekter har utviklet seg, nynorsk forfaller og språket vårt blir stadig mer modernisert. Uttrykk fra andre språk og dialekter sniker seg inn i vår dagligtale og er med på å utvikle språket vårt videre. Spesielt har den engelskspråklige innflytelsen på det norske språk vært svært tydelig.

I dag blir språket vårt påvirket av engelsk, først og fremst gjennom massemedia. Mye av programmene som går på tv er amerikanisering, hvor vi får inn det hverdagslige engelske språket. Det er enkelt å begynne å ta i bruk engelske ord og uttrykk i dagligtalen. Jeg tror den meste av påvirkningen skjer uten at vi er klar over det.
Musikk er også en viktig faktor. De fleste største artistene skriver låtene sine på engelsk og vi tar inn det engelske språket også ved å høre på sanger. Som eksempel kan jeg nevne at jeg kunne teksten på alle Spice Girls sangene på engelsk utenat, før jeg faktisk hadde lært språket.
Jeg tror at en del engelske fremmedord kom inn i det norske språket etter 2. Verdenskrig. Et fremmedord er låneord som egentlig ikke hører hjemme i det språksystemet man har fra før av. Men vi har ikke bare fremmedord, vi har også noen slags blandingsord, ord vi har laget basert på det engelske ordet. Eksempel: spinning-sykkel.
Noen eksempler på ord og uttrykk som er vanlige i dag:

- Shorts i stedet for kortbukser

- Corner i stedet for hjørnespark

- Keeper i stedet for målvakt

- Sorry i stedet for unnskyld/beklager

- PC (Personal Computer) i stedet for PD (Personlig Datamaskin)
Det er veldig vanlig i dag, hovedsakelig blant ungdommen å bruke disse engelske ordene ovenfor de norske. Hvorfor har det blitt sånn? Min tanke er at kanskje ungdommen endrer språket sitt, bruker nye ord og uttrykk i et forsøk på å skille seg ut fra de eldre generasjoner, være annerledes enn foreldrene. Shorts høres rett og slett hippere ut enn kortbukser, keeper er lettere å si enn målvakt, sorry er litt kulere å si enn beklager og PC tror jeg egentlig ikke de fleste er klar over at er et engelsk ord. Vi vokser altså opp i disse endringene, vi tar dem til oss og for oss blir de normale. Den engelske påvirkningen på språket vårt vil sannsynligvis fortsette å øke i framtiden. Mange mener dette er negativt i sammenheng med at vi da mister en del av vår identitet som nasjon.

Bilde fra flickr: Language

Victoria av Knut Hamsun

I norsktimene har vi leseøkt i begynnelsen av timen. Jeg har lest Victoria av Knut Hamsun. Forrige bok jeg skrev omtale om var Knut Hamsuns "Sult". Jeg synes skrivestilen hans var veldig interessant, derfor valgte jeg å lese enda en av Knut Hamsuns bestselgere. "Victoria" ble gitt ut i 1898 og er en av Hamsuns mest kjente bøker. Det er en kjærlighetsroman med kjennetegn fra nyromantikken.
"Victoria" starter med en beskrivelse av Møllerens sønn, Johannes, og hans liv og barndomssted. Johannes er hovedpersonen i boken, som i tidlig alder bygger opp sterke følelser for slottsherrens datter, Victoria. Johannes blir i begynnelsen av boken sendt bud på av slottet, han skal ro slottsherrens barn og kamerater over til øyen. Her får vi et svært klart bilde av de sosiale forholdene og rollen Møllerens sønn spiller blant de andre ungdommene. Han skal på ingen måte delta i samme aktiviteter som slottsbarna, men skal ro den over, passe båten og frakte dem trygt tilbake. Johannes som kjenner området ut og inn prøver hardt å komme med innspill til aktiviteter og leker. Men hvert eneste forsøk på bekjentskap blir avvist med kulde fra de andre barna, med unntak av Victoria. Videre i boken blir Johannes sine følelser for Slottsherrens datter tydeligere og sterkere, gjennom en rekke hendelser og Johannes sitt liv viser seg å ta en helt annen retning enn hva folk hadde forventet.

Min vurdering av boken er forholdsvis positiv. Den er spennende og interessant, jeg synes Hamsun får frem klasseforskjeller og hvordan status kan styre livet ditt på en god måte. Språket i boken er jo veldig gammeldags og annerledes enn litteratur fra nåtiden, noe som brakte med seg et par ukjente ord og uttrykk som var vanskelig å forstå. Noen eksempler er "Det hugget sterkt i slottsherrens skog". Denne setningen skulle i boken bety at slottsherren trengte økonomisk støtte. Setningene blir formulert på en annen måte. "Victoria hadde fulgt han med stolthet da han kom med den druknede i sine tænder". Disse språkforskjellene er noe av grunnen til at jeg syntes boken var litt vanskelig, men morsom å lese.

Jeg anbefaler denne boken til dere som er interessert i litteratur og som leser mye. Det er en tung, men interessant bok.



Take on Me - A-Ha

Oppgaven for dette innlegget var å skrive om en musikkvideo vi synes er spesielt god, morsom eller annerledes. Musikkvideoen jeg har valgt å snakke om er videoen til den tidløse A-Ha-hitten "Take on me", da det var den første som poppet opp i tankene mine ved ordet annerledes. Den er relativt gammel, men da den kom ut var den helt unik for sin tid. Ingen hadde før blandet tegninger og levende bilder på samme måte som i videoen.

Take on me er den låten av norske band som har slått an mest på verdensbasis. Den ble gitt ut som åpningssporet på debutalbumet til A-Ha, Hunting High and Low, i 1985. Sangen ble skrevet av Magne Furuholmen, Pål Waaktaar og Morten Harket og var albumets første singel. Singelen raste opp mot toppen av hitlistene i mange land som Norge, Belgia, Italia, Nederland, Sverige og Australia. I USA nådde landeplagen topplisten i Billboard Hot 100, delvis grunnet den vide framvisningen av den minneverdige, annerledes og nye musikk videoen som ble spilt på MTV verden over. Musikkvideoen tok faktisk med seg 6 priser fra "MTV Musicvideo Awards" i 1986.
Målgruppen vil jeg si er ungdom. Samtidig er det litt vanskeligere enn som så å definere en spesifikk målgruppe sangen er rettet mot, da den har blitt populær blant både unge og eldre. Da sangen ble sluppet ut slo den best an blant ungdommen, den var nymotens og hipp. Men per i dag er jo de som var unge da sangen ble sluppet ut de vi kaller gamle i dag. Derfor vil jeg si at målgruppen i hvert fall har utvidet seg med tidens løp. Musikksjangeren vil jeg si i hovedsak går under Rock pop og Synthpop. Synthpop er en sjanger som ble utviklet fra bruken av synthesizer som er et elektronisk musikkinstrument. Denne sjangeren blomstret frem på 1980-tallet og er mye brukt i "Take On me". A-Ha er blant de viktigste artistene som første denne sjangeren frem i lyset.
Teksten i sangen handler om slik jeg forstår det, en person som prøver å bygge opp motet til å fortelle en jente hva han virkelig føler. Denne jeg-personen blir framstilt veldig usikker på seg selv og forholdet sitt til denne jenta. Han vet ikke hvordan hun kommer til å reagere dersom han forteller at han elsker henne, og han vet heller ikke om hun ser på han på samme måte. Til slutt virker det som han bestemmer seg for å gi det en sjanse.
Musikkvideoen er regissert av Steve Barron i 1986. Det første bildet i videoen er et nærbilde av Tom Harket i tegneserieform. Videre ser vi korte, raske klipp av små deler ved et helhetlig bilde. Klippene går mer og mer over til en animasjon av tegningene, vi ser biler klare til å race mot hverandre og bilder av fartsstriper og fartsmålere som viser at farten på bilene øker og øker. Nærbilder av noen rynkede litt onde øyne indikerer at det er en historie med en skurk og en helt. Plutselig zoomer bildet ut, og vi ser en kvinne som sitter på en kafé med et tegneserieblad. Kvinnen er i virkelig film, og blir servert kaffe av en servitrise da hun plutselig legger merke til en bevegelse i den nedre ruten av tegneseriebladet. Det er et nærbilde av Tom Harket (helten) i blyanttegning figur som blunker til henne. Når hun blar om stikker det plutselig en blyantstreket arm opp av bladet, og hun ser seg forfjamset rundt for å se om noen andre legger merke til det. Hun tar armen i hånda og blir dratt inn i tegneserien.

Helten drar henne med rundt, alt dette er laget i blyantanimasjon. Plutselig smetter helten bak et slags vindu i tegneserien hvor han med det samme blir "levende", altså filmet som i virkeligheten. Han stikker hodet ut av vinduet og han er tilbake til tegneserieanimasjonen. Bildet går over til at vi ser henne i ekte film, og han som tegnet. Samtidig som de filmer at helten står og synger for kvinnen vises det korte klipp innimellom av de andre bandmedlemmene som spiller.

Etter dette er vi tilbake til kafeen hvor servitrisen finner regningen ligge der og at kvinnen har forsvunnet uten å betale for kaffen sin. Hun kaster frustrert fra seg regningen. Videre ser vi at hun plukker opp tegneseriebladet som fortsatt ligger på bordet, krøller det sammen og går gjennom kafeen. Bildet bytter nå til en blyantanimasjon av trommespilleren for så å bytte tilbake til kafeen hvor vi ser damen kaste bladet i søppelbøtten. Tilbake til den animerte verdenen, hvor kvinnen nå står og snurrer rundt og rundt foran helten sin. Plutselig kommer skurken fra billøpet og angriper helten og det utvikler seg til at kvinnen og helten flykter gjennom trange, hvite blyantanimerte ganger for å slippe unna. De rømmer gjennom et hull i veggen og plutselig er kvinnen tilbake til kafeen. Men hun ligger nå bak disken ved siden av søppelkassen bladet ble kastet i. Kundene og servitrisen fra kafeen stirrer merkelig på henne over disken, hun griper det krøllede bladet og løper hjem til leiligheten sin. Der åpner hun bladet og ser en rute i tegneserien hvor helten prøver å komme seg ut av ruten som om det skulle vært et bur. Hun snur seg, og ser han som tegneseriefigur i døråpningen, som prøver å slippe inn. Han klarer det ikke, og begge ser fortvilet ut, hun i virkelig film, han i blyantanimasjon. Men plutselig står han i rommet foran henne. Musikkvideoen ender med at jenta går mot helten og vi ser på forsiden av tegneserien at den heter "A-ha".
Musikkvideoen har en klar og forstålig fortelling, men en som er svært vanskelig å forklare med ord. Man må nesten se den for å skjønne hva jeg skrev over. Videoen er absolutt en fortellende video som samsvarer til teksten. Men sammenhengen mellom sangteksten og musikkvideoen er ikke fullstendig åpenbar. Teksten handler mer om hva jeg-personen (helten) føler, mens musikkvideoen visualiserer fortellingen gjennom en historie.

I videoen møter vi artisten selv (Tom Harket) som spiller rollen som helt, vi møter denne kvinnen som blir trukket inn i animasjonsverdenen, Bunty Baily, som var Tom Harkets daværende kjæreste og vi møter to skurker og resten av bandmedlemmene i blyantanimasjonsform som spiller instrumentene sine. Vi møter også kundene på kafeen og servitrisen.

Hvilket miljø som skildres er litt utfordrende å svare på, da handlingen kun foregår inne på en kafé og i en abstrakt verden i tegneserieform. Jeg finner ingen sammenheng mellom miljøet, musikken og sangteksten, annet enn at handlingen foregår der. Kanskje kan det være en sammenheng at sangteksten uttrykker to mennesker på litt ulike steder i forholdet, og at filmen indikerer kjærlighet mellom to personer fra to forskjellige verdener? Kanskje den abstrakte tegneserieverdenen er et symbol på heltens/jeg-personens/Morten Harkets følelser for kvinnen/ Bunty Baily. Teksten beskriver følelsene som vinglete, usikre, uforutsigbare og i endring, akkurat som den animerte verdenen hvor omgivelsene stadig endrer seg. Jeg tror fargebruken i videoen blir brukt bevisst for å forsterke følelsen av de to ulike verdenene, ved å gjøre alt svart-hvitt i tegneserieverdenen, mens farget i den virkelige. Bildeutsnittene er merkbare spesielt i starten, da regissøren bruker nærbilder av hendelsene til å skape den følelsen av at vi leser en tegneserier. Det som fanger min oppmerksomhet ved videoen er den blandede bruken av virkelige bilder og animasjon. Jeg synes stemningen i videoen er preget av to personer fra to ulike steder som kjemper for å leve i en og samme verden.
Jeg synes musikkvideoen er utrolig bra, den er unik og spesiell. Jeg synes videoen og sangen hører godt sammen. Som jeg sa i stad så står teksten mer for følelsene og de personlige tankene til helten i historien, mens videoen viser mer av handlingen. Videoen retter jo på en måte oppmerksomheten på artisten, nemlig Morten Harket, men på en annen måte ikke. Han spiller jo en annen rolle i videoen. Hver gang jeg ser videoen setter jeg meg inn i situasjonen til kvinnen og helten i historien. Dersom du hører på teksten samtidig som du ser på videoen er det enkelt å følge med, forstå og innleve seg. Det er en musikkvideo som kommer til å leve i mange generasjoner framover.

LINK TIL MUSIKK VIDEOEN

Bilde 1 fra flickr: Hunting High and Low
Bilde 2 fra flickr: Morten Harket

Bilder er språk

Helt fra bleiealder bruker vi bilder og tegning til å få frem noe. Vi bruker bilder til å formidle en mening, et budskap, opplevelser og tanker. Allerede før vi kan lese og skrive bruker vi bilder som kommunikasjonsform.

Bilder kan kommunisere på ulike måter og kan ha ulike funksjoner, akkurat som tekster. Et bilde kan være for eksempel appellativt, informativt eller ekspressivt. Et appellativt bilde engasjerer og får seerne til å reagere. Et appellativt bilde kan være en protest mot noe. Et ekspressivt bilde trekker frem følelser, og et informativt bilde gir informasjon eller beskrivelser. Bilder kan altså kommunisere gjennom uttrykk av informasjon, følelser og reaksjon på en annen måte enn språket og ved hjelp av andre virkemidler.

Appellerer bilder først og fremst til følelser eller fornuft? I motsetning til tekst som ofte uttrykker noe abstrakt, er bilder mer konkrete. Eksempel er en skildring av en solnedgang. Skriveren kan da trekke inn flere ulike typer virkemidler som metaforer og sammenligninger for å få frem beskrivelsen. Et bilde derimot kan visualisere solnedgangen mer konkret, akkurat slik den er. De fleste bilder trengs heller ikke noen opplæring for å kunne forstås, men de påvirker på en eller annen måte umiddelbart ved første øyenkast. Da kan jeg gjenta det med at vi bruker, tolker og forstår bilder fra bleiealder, før vi i det hele tatt vet noen ting om fornuft eller den kunstneriske lære. Derfor mener jeg at bilder lettere kan appellere til følelsene våre. I tillegg kan bilder visualisere abstrakte og ikke-eksisterende motiver, hvor da en type fargebruk eller komposisjon i bildet kan vekke fram følelser framfor fornuft.


                                               Bildet funnet på flickr: Lonely

Drunk Dialer - Chris Lee

Denne uka har vi sett på sangtekster som eksempler på lyriske tekster, og denne ukas blogglekse var å skrive om en sangtekst. Jeg har valgt å se nærmere på "Drunk Dialer" av Chris Lee. Begrunnelsen for dette valget er at det er en sang jeg kjenner og liker godt.

Drunk Dialer er en singel fra albumet Love Ghost som ble gitt ut i 2009. Sangen handler om kjærlighet og stiller litt spørsmål ved hvorfor man må drikke seg til mot for å klare å uttrykke hva man føler. Teksten uttrykker en fortapt, forvirret og kjærlighetssyk person med mange tabber og feil i fortiden sin som har ført til slutten på et forhold. I sangen blir personen kun kalt for Drunk dialer, kjønnet på personen blir ikke angitt. Selv om det ikke står svart på hvitt tror jeg de fleste, inkludert meg selv ville tippet at the Drunk Dialer er en mannsfigur. Det er en person som skulle ønske at han klarte å skjerpe livet sitt, slutte å sove rundt, ta til mot og ringe personen han elsker.. Samtidig kan denne skikkelsen like gjerne være en kvinne. Dette er noe jeg har undret på flere av gangene jeg har hørt den. Jeg valgte denne sangen fordi den er fengende og budskapet når fram. Dersom du ikke tar et skritt utfor vil du aldri falle, men heller aldri oppnå noe.

Her kan du se teksten
Her kan du se musikkvideoen
Her kan du gå inn på Chris Lee sin hjemmeside