Take on Me - A-Ha

Oppgaven for dette innlegget var å skrive om en musikkvideo vi synes er spesielt god, morsom eller annerledes. Musikkvideoen jeg har valgt å snakke om er videoen til den tidløse A-Ha-hitten "Take on me", da det var den første som poppet opp i tankene mine ved ordet annerledes. Den er relativt gammel, men da den kom ut var den helt unik for sin tid. Ingen hadde før blandet tegninger og levende bilder på samme måte som i videoen.

Take on me er den låten av norske band som har slått an mest på verdensbasis. Den ble gitt ut som åpningssporet på debutalbumet til A-Ha, Hunting High and Low, i 1985. Sangen ble skrevet av Magne Furuholmen, Pål Waaktaar og Morten Harket og var albumets første singel. Singelen raste opp mot toppen av hitlistene i mange land som Norge, Belgia, Italia, Nederland, Sverige og Australia. I USA nådde landeplagen topplisten i Billboard Hot 100, delvis grunnet den vide framvisningen av den minneverdige, annerledes og nye musikk videoen som ble spilt på MTV verden over. Musikkvideoen tok faktisk med seg 6 priser fra "MTV Musicvideo Awards" i 1986.

Målgruppen vil jeg si er ungdom. Samtidig er det litt vanskeligere enn som så å definere en spesifikk målgruppe sangen er rettet mot, da den har blitt populær blant både unge og eldre. Da sangen ble sluppet ut slo den best an blant ungdommen, den var nymotens og hipp. Men per i dag er jo de som var unge da sangen ble sluppet ut de vi kaller gamle i dag. Derfor vil jeg si at målgruppen i hvert fall har utvidet seg med tidens løp. Musikksjangeren vil jeg si i hovedsak går under Rock pop og Synthpop. Synthpop er en sjanger som ble utviklet fra bruken av synthesizer som er et elektronisk musikkinstrument. Denne sjangeren blomstret frem på 1980-tallet og er mye brukt i "Take On me". A-Ha er blant de viktigste artistene som første denne sjangeren frem i lyset.
Teksten i sangen handler om slik jeg forstår det, en person som prøver å bygge opp motet til å fortelle en jente hva han virkelig føler. Denne jeg-personen blir framstilt veldig usikker på seg selv og forholdet sitt til denne jenta. Han vet ikke hvordan hun kommer til å reagere dersom han forteller at han elsker henne, og han vet heller ikke om hun ser på han på samme måte. Til slutt virker det som han bestemmer seg for å gi det en sjanse.
Musikkvideoen er regissert av Steve Barron i 1986. Det første bildet i videoen er et nærbilde av Tom Harket i tegneserieform. Videre ser vi korte, raske klipp av små deler ved et helhetlig bilde. Klippene går mer og mer over til en animasjon av tegningene, vi ser biler klare til å race mot hverandre og bilder av fartsstriper og fartsmålere som viser at farten på bilene øker og øker. Nærbilder av noen rynkede litt onde øyne indikerer at det er en historie med en skurk og en helt. Plutselig zoomer bildet ut, og vi ser en kvinne som sitter på en kafé med et tegneserieblad. Kvinnen er i virkelig film, og blir servert kaffe av en servitrise da hun plutselig legger merke til en bevegelse i den nedre ruten av tegneseriebladet. Det er et nærbilde av Tom Harket (helten) i blyanttegning figur som blunker til henne. Når hun blar om stikker det plutselig en blyantstreket arm opp av bladet, og hun ser seg forfjamset rundt for å se om noen andre legger merke til det. Hun tar armen i hånda og blir dratt inn i tegneserien.

Helten drar henne med rundt, alt dette er laget i blyantanimasjon. Plutselig smetter helten bak et slags vindu i tegneserien hvor han med det samme blir "levende", altså filmet som i virkeligheten. Han stikker hodet ut av vinduet og han er tilbake til tegneserieanimasjonen. Bildet går over til at vi ser henne i ekte film, og han som tegnet. Samtidig som de filmer at helten står og synger for kvinnen vises det korte klipp innimellom av de andre bandmedlemmene som spiller.

Etter dette er vi tilbake til kafeen hvor servitrisen finner regningen ligge der og at kvinnen har forsvunnet uten å betale for kaffen sin. Hun kaster frustrert fra seg regningen. Videre ser vi at hun plukker opp tegneseriebladet som fortsatt ligger på bordet, krøller det sammen og går gjennom kafeen. Bildet bytter nå til en blyantanimasjon av trommespilleren for så å bytte tilbake til kafeen hvor vi ser damen kaste bladet i søppelbøtten. Tilbake til den animerte verdenen, hvor kvinnen nå står og snurrer rundt og rundt foran helten sin. Plutselig kommer skurken fra billøpet og angriper helten og det utvikler seg til at kvinnen og helten flykter gjennom trange, hvite blyantanimerte ganger for å slippe unna. De rømmer gjennom et hull i veggen og plutselig er kvinnen tilbake til kafeen. Men hun ligger nå bak disken ved siden av søppelkassen bladet ble kastet i. Kundene og servitrisen fra kafeen stirrer merkelig på henne over disken, hun griper det krøllede bladet og løper hjem til leiligheten sin. Der åpner hun bladet og ser en rute i tegneserien hvor helten prøver å komme seg ut av ruten som om det skulle vært et bur. Hun snur seg, og ser han som tegneseriefigur i døråpningen, som prøver å slippe inn. Han klarer det ikke, og begge ser fortvilet ut, hun i virkelig film, han i blyantanimasjon. Men plutselig står han i rommet foran henne. Musikkvideoen ender med at jenta går mot helten og vi ser på forsiden av tegneserien at den heter "A-ha".
Musikkvideoen har en klar og forstålig fortelling, men en som er svært vanskelig å forklare med ord. Man må nesten se den for å skjønne hva jeg skrev over. Videoen er absolutt en fortellende video som samsvarer til teksten. Men sammenhengen mellom sangteksten og musikkvideoen er ikke fullstendig åpenbar. Teksten handler mer om hva jeg-personen (helten) føler, mens musikkvideoen visualiserer fortellingen gjennom en historie.

I videoen møter vi artisten selv (Tom Harket) som spiller rollen som helt, vi møter denne kvinnen som blir trukket inn i animasjonsverdenen, Bunty Baily, som var Tom Harkets daværende kjæreste og vi møter to skurker og resten av bandmedlemmene i blyantanimasjonsform som spiller instrumentene sine. Vi møter også kundene på kafeen og servitrisen.

Hvilket miljø som skildres er litt utfordrende å svare på, da handlingen kun foregår inne på en kafé og i en abstrakt verden i tegneserieform. Jeg finner ingen sammenheng mellom miljøet, musikken og sangteksten, annet enn at handlingen foregår der. Kanskje kan det være en sammenheng at sangteksten uttrykker to mennesker på litt ulike steder i forholdet, og at filmen indikerer kjærlighet mellom to personer fra to forskjellige verdener? Kanskje den abstrakte tegneserieverdenen er et symbol på heltens/jeg-personens/Morten Harkets følelser for kvinnen/ Bunty Baily. Teksten beskriver følelsene som vinglete, usikre, uforutsigbare og i endring, akkurat som den animerte verdenen hvor omgivelsene stadig endrer seg. Jeg tror fargebruken i videoen blir brukt bevisst for å forsterke følelsen av de to ulike verdenene, ved å gjøre alt svart-hvitt i tegneserieverdenen, mens farget i den virkelige. Bildeutsnittene er merkbare spesielt i starten, da regissøren bruker nærbilder av hendelsene til å skape den følelsen av at vi leser en tegneserier. Det som fanger min oppmerksomhet ved videoen er den blandede bruken av virkelige bilder og animasjon. Jeg synes stemningen i videoen er preget av to personer fra to ulike steder som kjemper for å leve i en og samme verden.
Jeg synes musikkvideoen er utrolig bra, den er unik og spesiell. Jeg synes videoen og sangen hører godt sammen. Som jeg sa i stad så står teksten mer for følelsene og de personlige tankene til helten i historien, mens videoen viser mer av handlingen. Videoen retter jo på en måte oppmerksomheten på artisten, nemlig Morten Harket, men på en annen måte ikke. Han spiller jo en annen rolle i videoen. Hver gang jeg ser videoen setter jeg meg inn i situasjonen til kvinnen og helten i historien. Dersom du hører på teksten samtidig som du ser på videoen er det enkelt å følge med, forstå og innleve seg. Det er en musikkvideo som kommer til å leve i mange generasjoner framover.

LINK TIL MUSIKK VIDEOEN

Bilde 1 fra flickr: Hunting High and Low
Bilde 2 fra flickr: Morten Harket